Portrett  |
Forfatter Iŋgá Káre Márjá Iversdatter Utsi | Språk/Giella: language Sámi

Jonill Margrethe Fjellheim Knapp (24) er nylig ferdig med fjerde året på medisinstudiet i Tromsø. Nå venter et praksisår og gradvis større ansvar for pasienter for den samiske medisinstudenten.

Jonill (i midten) sammen med sine medstudenter Merethe Bjørkås og Anne Berit Pulk.
Jonill (i midten) sammen med sine medstudenter Merethe Bjørkås og Anne Berit Pulk.

Lohkh aamhtesem saemiengïelesne.

Jonill er midt i flyttevasken når vi prater med henne. Fire år på universitetet har gått fort, synes hun. Hun har litt blandede følelser med å skulle ta farvel med hybelen og studentlivet i Tromsø.

Hun skal riktignok være student i to år til, men ikke på samme måte. Praksis og den såkalte Finnmarkspakken venter.

– Jeg føler jeg har vokst mye bare det siste året. Som førsteårsstudent virket veien veldig lang, men nå ser jeg ting klarere. Puslespillet holder på å gå opp, sier Jonill.

Finnmarkspakken

Først skal hun hjem til Toten på sommerferie. For første gang på mange år skal hun ikke ha sommerjobb.

Men hun legger ikke skolebøkene helt vekk i sommer. I august starter alvoret. Hun ønsker å stille godt forberedt.

Det kommende året skal Jonill ha sykehuspraksis i Hammerfest, først åtte uker på kirurgisk avdeling og deretter åtte uker på indremedisinsk avdeling.

Hele femte året er et praksisår.


Jonill i legefrakk
Jonill gleder seg til det kommende studieåret.


Hun skal også ha praksis på psykiatrisk avdeling i Alta og i allmennmedisin i Karasjok.

– Det blir en bratt læringskurve å gå fra skolebøker til pasientbehandling, men jeg ser veldig frem til det, sier hun.

Les også: Samiske veivisere: – Et spennende år

Studentene som ikke velger Finnmarkspakken eller lignende modeller, returnerer til Tromsø for det sjette og siste året på medisinstudiet.

Jonill skal derimot tilbringe de siste to årene i Hammerfest, Alta og Karasjok.

Klar for utfordringer

Hun og medstudentene har hatt praksis av ulik grad i løpet av de fire første årene, men nå må de belage seg på flere oppgaver og større ansvar.

– Det blir nok både lærerikt og tøft, men jeg er klar for utfordringen. Vi er ikke så mange som tar praksis i Finnmark, så vi får nok tett oppfølging.

I Finnmark blir medisinstudentene sett på som ressurser da mangelen på helsepersonell kan være større jo lenger nord man kommer.

Jonill demonstrerer
Jonill er også engasjert utenfor studiene. Hun er blant annet studentrepresentant i Samisk legeforening.


Det er en av grunnene til at Jonill valgte Finnmarkspakken. I tillegg til at det fokuseres mer på samisk kultur.

– Vi får ansvar for egne pasienter og skal gjøre undersøkelser selv, men vi har selvsagt alltid en lege til å veilede oss, og som også har det overordnede ansvaret, sier hun.

Aldri tatt skippertak

Til neste vår skal Jonill også levere masteroppgave. Hun skal skrive om mental helse blant skeiv samisk ungdom. Hun synes det er viktig å forske mer på samisk helse.

– Jeg håper på å levere den i god tid før fristen, slik at jeg kan fokusere mer på praksisen.

Hvor mye tid bruker du på å studere?

– Helt siden jeg begynte har jeg jobbet jevnt og trutt. Jeg vet om noen som tar skippertak underveis, men det har ikke jeg behøvd å gjøre. Men det er klart at det kan bli lange dager.

Hun føler likevel ikke at hun har gått glipp av så mye. Det er viktig å være sosial og ta vare på helsen, noe hun har sørget for å gjøre underveis. 

– I Tromsø er det et stort samisk miljø. Det var viktig for meg da jeg søkte meg hit. Jeg har hatt det veldig godt her, sier hun.

Bilde av skolebøker
Det kan bli sene kvelder nå og da, men Jonill er flink til å jobbe strukturert med studiene.
Fra klasserommet
Her øver Jonill og medstudentene på å lukke sår, eller suturering som det heter på fagspråket.

En samisk ressurs

Jonill er oppvokst på Toten uten noe samisk miljø rundt seg, bortsett fra familien. Hun hadde derfor store forventninger til det samiske studentmiljøet i Tromsø.

I kullet hennes er det også flere med samisk bakgrunn.

Les også: Ailin Danielsen – Nyhetsankeret

Selv kom hun inn som en av to gjennom samisk kvote. Denne ordningen skal sørge for at det utdannes nok leger med samisk bakgrunn og kompetanse.

– Føler du et på et visst ansvar som samiskspråklig?            

– Jeg har tenkt og følt litt på det, ja. På den ene siden har man lyst til å være en ressurs for det samiske samfunnet, men på en annen side må man følge drømmen, om man har en.

– Har du begynt å se for deg hva du vil spesialisere deg i?

– For så vidt så har jeg det, men samtidig ønsker jeg heller ikke å låse meg fast i en retning allerede nå. Veien tråkkes mens man går, sier hun bestemt.

– Akkurat nå trekkes jeg mest mot anestesi, pediatri og allmennmedisin. Men sånt kan snu fort.

Hadde reserveplan

Det er enda en god stund til hun må ta et valg, selv om det er lenge siden hun bestemte seg for å studere medisin.

Allerede i niende klasse begynte hun å jobbe målrettet og hardt. Det fortsatte hun å gjøre på videregående. Det er hennes tips til de som drømmer om legeyrket.


Jonill som markør


– Men opp gjennom barndommen drømte jeg om å bli mye forskjellig. En periode lekte jeg med tanken om å bli flyvertinne, humrer hun.

Les også: Sportsjournalisten

– Så hvis det er noen som leser dette og ønsker å bli lege, så må man huske på at det finnes mange andre spennende retninger om man ikke kommer inn på medisin. 

Selv så hun for seg å bli lærer eller sykepleier om hun ikke hadde kommet inn på medisinstudiet.

Til de som kommer inn, har hun dette å si:

– Jobb jevnt og trutt. Ikke sats på skippertak! Jeg kjenner noen som har gjort det og strøket på eksamen. Ellers er det viktig å ta vare på både den fysiske og psykiske helsen.

– En ting er i hvert fall sikkert, man blir egentlig aldri ferdig utdannet som lege. Man lærer hele tida. Det gjelder å være ydmyk og kjenne sine egne begrensninger.

Stikkord:    finnmarkspakken   •   jonill margrethe fjellheim knapp   •   medisin   •   samisk kvote   •   Sørsamisk   •   UiT   •   Universitetet i Tromsø   •  

Lignende lesestoff