Hun vet ikke helt hva hun skulle ha gjort uten ishockey. Det er egentlig tilfeldig at det ble slik. Det hele begynte i Tromsø under åpningen av den nye ishallen.

Det var der hun for første gang kom tett på denne sporten.

Hun hørte skøyter skrape mot isen og pucken danse fra kølle til kølle, og så svetten renne. En drøm ble til.

Store ambisjoner

– Foreldrene mine var kanskje ikke så begeistret for dette i begynnelsen, men jeg maste meg til å få starte. Det gikk fra å lære seg til å stå på skøyter til å spille i lag med andre, sier Tuva.

Nå skøyter hun mot stjernene.

Les også: Sportsjournalisten

Og med flere sølv- og bronsemedaljer i både NM og Eliteserien, er nok veien til de store internasjonale ligaene bare et steinkast eller kølleslag unna.

Muligheten for å lykkes profesjonelt i ishockey er kanskje også større i andre land. Norge blir litt for lite for Tuvas ambisjoner.

– Som jente kan det være vanskelig å leve av ishockey, men jeg vil bli så god som jeg kan bli, sier Tuva.

Drømmer om VM

Nå vurderer hun om skal dra til Finland neste år og satse på eliteserien der. Nivået i Finland er høyere enn i Norge.

– Det hadde vært stort å kunne delta i VM eller et annet stort mesterskap.

Det er ikke så mange jenter som driver med ishockey i Norge. I hvert fall ikke i det samiske miljøet.

Hennes samiske venner har heller ikke samme interesse for ishockey. Tuva er kanskje den eneste lulesamiske jenta som driver med denne sporten i Norge.

Skal ikke ha kontorjobb

På hytta sammen med besteforeldrene føler Tuva seg nærmest sin samiske identitet. Der får hun høre lulesamisk ved middagsbordet.

Der får hun spise gáhkku, lære om tradisjonene og høre om skrømt – sammen med sine nærmeste.

Tuva har selv hatt samisk undervisning fram til siste året på videregående. Da ble det så mange ekstra timer med idretten, slik at timeplanen ikke gikk helt opp.

– Jeg går idrettslinja nå, og vil gjerne fortsette å jobbe med idrett. Det er et veldig spennende fag, også teoretisk.

– Men jeg må jo kanskje få meg en jobb ved siden av ishockeyen. Så da blir jeg kanskje å jobbe som idrettspsykolog, politi, fysioterapeut eller noe annet, sier Tuva.

Les også: Kult med E-sport!

Uansett hvordan livet hennes ser ut om fem år, så er ishockey og idrett en del av det.

– Hvis jeg ikke hadde kunnet jobbe med idrett, så vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Jeg kunne i hvert fall ikke hatt en kontorjobb!