Portrett  |
Author Niels Ovllá Oskal Dunfjell | Språk/Giella: language Sámi

SGP Cover har gitt Astrid Tuorda (19) muligheten til å stå på flere av de store samiske scenene i år. På det private planet risikerer hun og familien å få Gállok-gruven som nabo.

Astrid Tuorda. Foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell
Astrid Tuorda. Foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell

Lågå julevsábmáj.

Vi møter Astrid i Guovdageaidnu. Hun har nylig deltatt på en konsert der hun selv var trekkplaster. Lounge Sápmi er et konsept som løfter frem unge og fremgangsrike samiske artister.

Denne gangen var det hennes tur.

– Jeg koste meg. Det var en veldig fin og intim atmosfære på arrangementet. Jeg følte meg som hjemme, smiler Astrid.

SGP Cover

Hun har kommet hele veien fra hjemplassen Kiruna. Egentlig er hun fra Randijaur utenfor Jokkmokk, men hun har bodd i Kiruna siden hun flyttet dit for å gå på videregående skole.

Dette året har Astrid tatt steget fra å være tilnærmet ukjent for de fleste, til å stå på flere av de største samiske scenene. Hun ble kjent gjennom deltakelsen i SGP Cover-prosjektet.

SGP Cover er et prosjekt som består av unge samiske produsenter og artister som covrer gamle sanger og joiker fra Sámi Grand Prix.

Astrid har samarbeidet med DJ Ailo og Inna Marja Amundsen.

– For en opplevelse det har vært! Jeg har virkelig fått vist meg frem dette året.

– Adrenalinkick!

Høydepunktet for henne var da hun og alle de andre i SGP Cover var sist ut på scenen sist påskeaften i Báktehárji i Guovdageaidnu.

Det var nærmere 1000 koftekledte blant publikum.

SGP Cover-deltakerne fikk æren av å avslutte det hele.

Den som har vært i Báktehárji på påskeaften, vet hvor stort det er i samisk målestokk.


Š-120 forside, Astrid Tuorda.
Astrid Tuorda er forsidesak i den nyeste utgaven Š. Foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell

– Det var et skikkelig adrenalinkick! Jeg bare koste meg. Siden vi var så mange som delte scenen, følte jeg ikke på noe press. Jeg kunne bare nyte det og være meg selv, sier Astrid.

Har gitt ut joike-CD

I sommer stod Astrid igjen på en av de største samiske scenene. Hun og Elina Ijäs steppet inn for en syk Saara Hermansson på hennes og DJ Ailos konsert på Márkomeannu.

Senere på sommeren holdt hun også en lengre kirkekonsert i Arvidsjaur.

Der joiket hun.

Flere av joikene var fra CD-en hun ga ut tidligere i år, i forbindelse med et skoleprosjekt. Den eldste joiken var fra år 1914.

– Jeg gikk musikklinjen på videregående skole. Der fikk jeg muligheten til å modernisere fem joiker og gi de ut på CD. Hele dette året har jeg dermed vært på en musikalsk reise.

Til tross for alt dette, er hun fortsatt ikke å finne på Spotify. Ikke ennå. Men det kommer, lover hun.

I skrivende stund er ikke hennes SGP Cover-låt utgitt.

I tillegg kommer en av joikene fra CD-en hennes til å gis ut på nytt, da med akkompagnement og ny musikk av Bernt Mikkel Haglund.

Det ser hun frem til.

– Jeg har også lagd noen joiker selv. En av joikene laget jeg da jeg var i Kvikkjokk. Jeg blir gjerne inspirert av naturen.

Astrid er aktiv på TikTok. Sjekk ut kontoen hennes her:



Kjemper mot gruvedrift

Naturen er viktig for henne. Astrid får lett klimaangst. En hobbyaktivist kaller hun seg for.

Selv om hun må kjøre bil, fly og bestille varer en gang iblant, har hun tankene om klimaet og naturen alltid i bakhodet.

Men det stikker litt i hjertet at hun er avhengig av alle disse produktene, som hun synes er nødvendige.

– Jeg kjøper brukte klær så ofte det lar seg gjøre, og jeg er veldig opptatt av kildesortering.

Den største klimakampen skjer i bakgården til hennes familie.

Barndomshjemmet til Astrid er under en mil unna Gállok, der det fins planer om oppstart av en jerngruve. Kampen mot disse planene har vart i flere år.

Vi har et sterkt samhold i Sápmi. Spesielt blant oss unge samer. Det er trygt å vite at man ikke står alene mot mektige krefter.

Astrid Tuorda

Faren hennes er hovedpersonen i dokumentarfilmen “Gállok”. Han er aktivist og kjemper mot gruvedrift. Astrid medvirker også.

De tilhører ikke reindrifta som blir berørt, men er likevel viktige stemmer i kampen mot gruveplanene. De fisker og sanker bær i området.

Etter mye om og men, har gruvedriften fått grønt lys fra svenske myndigheter.

Gruvesaken må riktignok avgjøres i en miljødomstol først. Alle berørte parter lever dermed fortsatt i uvissthet om hva den endelige løsningen blir.

Hobbyaktivist

Astrid ser på seg selv som en hobbyaktivist, fordi hun ser at faren engasjerer seg som aktivist på et helt annet nivå. I 2020 var hun med han på en demonstrasjon utenfor Sveaskogs kontorer i Stockholm.

Han hadde på forhånd advart om at politiet kunne bli involvert.

Noe de også ble.


Astrid Tuorda
Hobbyaktivisten. Foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell

Faren og flere andre demonstranter klarte å bryte seg inn i kontorene til Sveaskog. Det tok ikke lang tid før politiet var på plass.

Demonstrantene ble tatt hånd om og ført vekk.

– De ble kjørt langt vekk fra området og sluppet løs igjen. Det er selvfølgelig heftig å se faren sin bli kjørt vekk av politiet, men det var også litt kult. Jeg filmet hele seansen.

Et sterkt samhold i Sápmi

Hun er svært takknemlig for det faren hennes bidrar med. Både for engasjementet hans, men også for hans sterke samiske identitet.

Det var nemlig han som tok tilbake det samiske språket i familien.

Hun hadde nok ikke levd det livet hun nå lever, uten å ha en slik far som inspirator.

– Det samiske er utrolig viktig for meg. Jeg føler på en trygghet, sier Astrid og utdyper:

– Vi har et sterkt samhold i Sápmi. Spesielt blant oss unge samer. Det er trygt å vite at man ikke står alene mot mektige krefter.

I vår ble hun ferdig på videregående skole og tok “studenten”. Nå jobber hun deltid i butikk og en samisk barnehage.

Der får hun praktisert språket.

– Jeg har jo ikke lulesamisk som morsmål. Har bare hatt det på skolen, så det er fint å få brukt språket på jobb. Selv om jeg ikke snakker samisk flytende, så er jeg nødt til å prate samisk i barnehagen. Det er bra for meg.

– Å føre mer hverdagssamtaler på samisk blir vanskeligere, men jeg føler jeg klarer meg fint når jeg snakker med barn, ler hun.

Savner ikke skolehverdagen

Akkurat nå trives Astrid veldig godt. De siste årene ble hun veldig lei av å gå på skole. Hun har alltid gjort det godt på skolen, men hun senket forventningene til seg selv i den siste perioden.

– Stress fører ikke til noe bra. Som 16-åring tenkte jeg mye over hva jeg ville bli. Studier, jobb og penger var i fokus. Etter hvert begynte jeg å lengte etter å gjøre noe som var morsomt.

Det føler hun at hun får til med musikken.


Astrid Tuorda
Astrid opptrådte på Márkomeannu i sommer. Foto: Niels Ovllá Oskal Dunfjell

Hun trives veldig godt med å slippe presset som følger med skolegang. Sånn sett savner hun ikke videregående skole.

– Det er litt rart med en ny hverdag, men jeg har det absolutt mye bedre nå enn tidligere.

Ønsker trygghet

Selv om hun som barn drømte om å bli artist, har hun nå begynt å innse at det ikke er så lett. Kanskje vil det vise seg at hun heller ikke har lyst til å bli artist.

Hun har lekt med tanken om å bli veterinær eller musikklærer, men ingen av disse yrkene fremstår som selve drømmejobben.

Hun ser heller ikke for seg å flytte til Stockholm eller andre byer akkurat nå, slik mange andre gjør på jakt etter drømmelivet.

Les også: Et nytt kapittel
Les også: Truck-girls

– Jeg kan nok tenke meg et veldig basic liv i fremtiden med familie og barn. Trygghet er viktig for meg. Men musikken må også gjerne være del av mitt liv.

– Det er nok drømmen, når jeg tenker meg om.

Stikkord:    Astrid Tuorda   •   Gállok   •   lulesamisk   •   Š   •   Samisk   •   SGP Cover   •   Ungdom   •   Ungdomsmagasin   •  

Sullasaš lohkamuš