Vi har en intervjuavtale med jusstudenten Ellen-Sara Sparrok (24), men hun tar ikke telefonen.

Senere på kvelden tikker det inn en tekstmelding: ”Flytter rein med lastebil, det er skikkelig drittføre. Kjører med kjettinger og hjertet i halsen”, etterfulgt av en latter-emoji.

Det er åpenbart at det passer dårlig. Hun har likevel kontroll, presiserer hun, men det er langt ifra den mest behagelige kjøreturen hun har hatt. Stormen Gyda herjer.

Vi kommer tilbake til henne.

Jobber i gruva

I Kiruna, på svensk side av Sápmi, sitter Inga Maigrethe Fankki (24) og slapper av. Hun har fri denne uka, men når hun er på jobb, kjører hun lastebil i gruva i Kiruna.

Arbeidsplassen er langt under bakkenivå. Vanligvis varer hver vakt ti timer. Det gjør at hun kan ha fri en uke, mens andre uker består av lange arbeidsdager. Men det gjør ingenting.

Hun elsker jobben sin.

– Jeg er opprinnelig utdannet snekker. Snekker hadde jeg nok fortsatt vært om bedriften jeg jobbet for ikke hadde gått konkurs, sier Inga Maigrethe, som også har tilknytning til reindrifta.

Da hun i 2018 stod uten jobb, måtte hun begynne å se etter andre muligheter. Da kom ideen om å følge barndomsdrømmen. Man må ha fylt 21 år for å kunne ta førerkort for klasse CE. Alt lå til rette. Tiden var inne for å bli lastebilsjåfør.

– Da jeg skulle begynne på videregående skole, ønsket jeg å søke meg til yrkessjåførlinja. Men jeg var bare seksten år og fikk ikke lov til å flytte for meg selv. Den gangen trodde jeg det bare ble med drømmen.

Et firemåneders kjørekurs var det som skulle til.

Les også: Rasmus #106 – En lovende crossgutt fra Karasjok

Mestringsfølelse

Ellen-Sara har på sin side endelig kommet trygt hjem til Fiplingdalen i Grane kommune i Nordland. Der driver moren hennes Byrkije Kjøtt, som leverer reinkjøtt til ARV som igjen distribuerer det til butikker over store deler av landet. Faren hennes er reindriftsutøver, og i tillegg jobber han med reintransport.

Ellen-Sara har selv akkurat vært og fraktet rein med vogntog og kjørt flere turer fra et beiteområde til et annet. Det er 50 mil én vei. Vinterføret byr på utfordringer, men Ellen-Sara føler seg som regel trygg bak rattet.

Det til tross for størrelsen på kjøretøyet. Vi snakker om potensielt flere titalls tonn.

Men dette er hun vant til. Da hun var liten brukte hun å sitte på med faren når han kjørte reintransport. Det er også der interessen er kommet fra.

– Faktisk sa jeg allerede som liten at en dag skal jeg også kjøre lastebil. Jeg vet ikke hvor seriøst jeg ble tatt den gangen, men ingen i familien ble overrasket da jeg for over tre år siden bestilte førerkurs og reiste for å ta det, humrer Ellen-Sara.

En av drømmene hennes ble endelig oppfylt. Hun opplevde mestringsfølelse ved å bestå kurset og ta førerkort for klasse CE.

Les også: Fra skolebenken til sykehuspraksis

Fordommer

Førerkort for tyngre kjøretøy er det langt ifra alle som har. Spesielt når det gjelder kvinner. Det er et veldig mannsdominert miljø blant yrkessjåfører både i Norge og Sverige.

Det har Inga Maigrethe fått erfare.

– Som kvinnelig yrkessjåfør blir man møtt med mange fordommer. Jeg opplever en del skepsis fra mannlige sjåfører, men det er som regel før de har sett meg kjøre.

– Jeg føler liksom at jeg har mer å bevise enn mine mannlige kolleger. Men det blir som oftest stille når jeg viser at jeg er minst like flink som dem. Da viser de respekt, sier Inga Maigrethe.

Men hun opplever ofte å ikke bli trodd når det blir snakk om jobben hennes. Lille henne kan da umulig være lastebilsjåfør. Men det preller av på henne. Hun bryr seg ikke lenger om sånne kommentarer.

– Jeg har fått mye ros også. Det er mange som synes det er beundringsverdig og tøft at jeg kjører de tyngste kjøretøyene. Det er ikke så vanlig akkurat. Jeg er kvinne og liten i tillegg.

– Men hvis man går inn for noe, klarer man det hvis man virkelig vil. For meg er det blitt helt naturlig. Men jeg forstår at det er litt spesielt.

Les også: Visste du dette om Š?

Jurist eller yrkessjåfør

Ellen-Sara som jo også er kvinne og liten av vekst, har derimot ikke opplevd å bli møtt med fordommer eller negative kommentarer. Hun har hatt sommerjobb som veiarbeider, men stort sett kjører hun reintransport, noe som hun tror er forklaringen på det.

– I reindrifta er det som regel bare samer, og som folkeslag er ikke vi samer akkurat kjent for å være de høyeste, ler hun.

–  Men jeg opplever som regel å ikke bli trodd i møte med fremmede. For noen er det vanskelig å tro at jeg kjører tungtransport. Derfor heier jeg på alle kvinnelige yrkessjåfører, både nye og gamle. De er tøffe!

Selv lever hun ikke av å kjøre tungtransport. Det kunne hun likevel godt tenke seg å gjøre. Men akkurat nå er hun kommet halvveis i jusstudiet i Tromsø og må fortsette med det enn så lenge.

Ellen-Sara brenner for lov og rett innen reindrift og samisk kultur. Men dette temaet ville krevd en helt egen artikkel, som hun selv sier.

Om hun faktisk blir jurist, eller yrkessjåfør for den saks skyld, vet hun rett og slett ikke.

– Jeg er hjemmekjær og trives godt her, men jeg er lært opp til ikke å spekulere for mye angående fremtiden. Det er ikke alltid ting blir slik man planlegger, og man kan fort ende opp der man minst forventer det. Derfor er det best å ikke si for mye om sånt, sier hun lurt.

Les også: Nyhetsankeret

Drømmer om flysertifikat

Inga Maigrethe kan allerede nå se for seg et helt yrkesliv som sjåfør, selv om hun holder døren åpen for andre ting også. Men så langt trives hun godt.

Høsten 2020 fikk hun for første gang prøvd seg på noen skikkelige langturer med tungtransport. Hun kjørte strekningen Alta–Oslo tur-retur hele tre ganger for å frakte fersk fisk. Hun hadde egen seng i vogntoget og parkerte på rasteplasser for å sove.

 – Det var rart i begynnelsen, men jeg ble fort vant til det. Mamma var nok mer bekymret enn meg. Men det er viktig å være forsiktig når man reiser alene på sånne turer.

Hun kjenner på ansvar når hun kjører et så stort og tungt kjøretøy, men samtidig føler hun seg trygg i trafikken. Det å kjøre gjennom en relativt stor by som Oslo for første gang, og med vogntog attpåtil, var heller ikke avskrekkende.

– Nå drømmer jeg om å komme meg opp i lufta. Neste steg vil være å ta sertifikat for helikopter og fly. Hvem vet?

Inntil videre lever Inga Maigrethe ut drømmen på bakken.