Det er mandags formiddag og Ailin er på vei til jobb når vi snakker med henne på telefon. Hun er i Karasjok og skal fronte Ođđasat, samiske TV-nyheter, de kommende ukene. Jenta fra Elgå i Engerdal kommune har allerede lagt bak seg flere sendinger som nyhetsanker i høst. Denne gangen er hun mer avslappet. Hun vet hva hun går til.

Det gjorde hun egentlig ikke våren 2019. Ailin ble ferdig med sykepleierutdanningen i Grimstad på Sørlandet, og så for seg å begynne å jobbe fast som sykepleier. Det var tross alt det som vitnemålet fra Universitet i Agder indikerte at hun skulle gjøre.

Sånn skulle det ikke bli.

Les også: Š lanserer nettside

Hvorfor ikke?

Dette var uansett ikke noe problem for en som liker å ta én måned om gangen, som Ailin selv sier det. Hun liker å leve litt mer i nuet. Det passer henne godt.

– Litt artig er det jo. Det er ikke dette jeg hadde ventet meg for halvannet år siden. Det er helt klart, ler Ailin.

Veien fra å være sykepleierstudent til å bli nyhetsanker på riksdekkende TV, er stort sett basert på tilfeldigheter. Men det er kanskje ikke så rart.

Det er snakk om to vidt forskjellige yrker.

Etter studiene fikk hun et vikariat som sykepleier i Tromsø gjennom et bemanningsbyrå. Denne arbeidsperioden varte i ni uker. Ailin var forespeilet mer arbeid, men det kunne de ikke tilby henne likevel.

To dager senere fikk hun en forespørsel fra søskenbarnet sitt som jobber i NRK Sápmi. De trengte noen til de sørsamiske radiosendingene.

- Jeg tenkte hvorfor ikke, og sendte inn en søknad.

Adrenalinkick

Det blir stille i den andre enden. Ailin er blitt opptatt av kart og retninger, og ber oss om å gjenta det siste spørsmålet. Hun er til fots og ikke så godt kjent i Karasjok, humrer hun. Hun må rekke innom matbutikken før arbeidsdagen begynner klokken halv elleve. Det er et avslappet nyhetsanker vi har med å gjøre.

Til tross for at arbeidsdagen hennes på mange måter skal oppsummeres og vurderes av et relativt stort TV-publikum både i Norge, Sverige og Finland, er hun ikke nervøs.

Den første dagen som nyhetsanker var Ailin derimot veldig nervøs. Det var hun hele den dagen. Fortsatt er hun kanskje litt nervøs rett før sending, men egentlig får hun bare mest kick av det hele.

– Etterpå kjenner jeg adrenalinkicket og ønsker nesten at sendingen hadde vart lengre. Hehe.

– Er du en artisttype? Hadde du egentlig foretrukket å være en popstjerne eller lignende?

Ailin ler.

– Nei, det tviler jeg på. Jeg kan ikke synge! Nå synger riktig nok barne-TV-figuren Binnabánnáš på sørsamisk og det er jeg som har stemmen, men det er alt. Men jeg er veldig utadvendt, glad og elsker å arbeide med folk.

Sånn sett passer hun godt til denne jobben. Hun er ikke redd for å stikke seg frem.

Jeg er ikke en perfeksjonist, men jeg er likevel opptatt av at ting skal bli riktig.

Ailin Danielsen

– Kjempeskummelt!

Mesteparten av arbeidsdagen skjer ikke i rampelyset og blir ikke bedømt av publikum. Det er kanskje like greit for henne. Timene før sending er veldig hektiske. Det gjelder å være effektiv.

Se Ailins første Ođđasat-sending her.

Hennes oppgaver går ut på å bli godt kjent med nyhetssakene som kommer inn fra journalistene. Hun skal lage introduksjoner til innslagene og passe på at språket blir så godt som mulig.

Det at hun leder Ođđasat på sørsamisk, er nok det mest skremmende, synes hun.

– Det er kjempeskummelt! Det er ikke så mange som kan språket og jeg føler derfor et ansvar der. I tillegg er det jo mange som ser på! Men det har egentlig gått veldig bra.

Ailin har det inntrykket at folk flest er fornøyde.

– Det at Vaino Rensberg var den første som ledet Ođđasat på sørsamisk, har gjort det mye enklere for meg, føler jeg.

Ikke perfeksjonist, men …

Selv følte Ailin seg rusten i språkkunnskapene sine i starten. Hun sjekket så å si hvert eneste ord i ordboka, selv om hun egentlig stort sett visste hva som var riktig skrivemåte.

I tillegg får hun uvurderlig hjelp til korrektur og andre språklige problemstillinger av Ellen Bull Jonassen, som hun ønsker å løfte frem.  

– Jeg er ikke en perfeksjonist, men jeg er likevel opptatt av at ting skal bli riktig. I starten stresset hun veldig over om samisken hennes var god nok. Ođđasat er tross alt en viktig arena for språket, poengterer hun.

Siste uke før opplæringen skjønte Ailin at periodene som nyhetsanker kom til å bli slitsomme. På et punkt tenkte hun også får jeg virkelig til dette? Det gikk heldigvis raskt over.

I bakgrunnen hører vi kollegaer av Ailin hilse og ønske henne velkommen tilbake. Hun er kommet frem til NRK-bygget. Det er en stund siden hun var her sist.

Hun forsikrer oss om at hun har litt tid igjen før denne mandagen og alvoret virkelig begynner, selv om hun ifølge seg selv er en ekstrem tidsoptimist ellers.

Hun kommer vanligvis aldri for tidlig til noe som helst.

– Det spiller ingen rolle hvor god tid jeg har, enten er jeg fremme akkurat tidsnok eller seinere. Hehe.

Dårlig samvittighet

Nyheter om koronaviruset er blant sakene hun presenterer i dagens sending. Hadde hun ikke begynt som journalist, ville hun muligens hatt et annet forhold til viruset. Hun ville nok vært tettere på det.

– Er du glad for at du ikke jobber som sykepleier under koronaperioden? 

– Både ja og nei. Jeg er veldig imponert over alle som har stått på og som fortsatt står på. Men jeg har kjent litt på ansvaret, at jeg som utdannet sykepleier burde heller bidratt i helsesektoren.

Samtidig er hun lettet for at hun ikke er en del av det akkurat nå. Hun har fått meldinger fra bemanningsbyrået hun jobbet for i 2019 der de søker etter flere sykepleiere. Selv om det ikke er aktuelt nå, er det stor sannsynlighet for at hun en dag kommer til å jobbe som sykepleier igjen. Ailin tror nemlig ikke hun er journalist resten av arbeidslivet.

Les også: Anders Boine Verstad - Sportsjournalisten

Drømmen om reindrifta

Før jul hadde Ailin fulltidsstilling i NRK. Nå er hun vikar iblant og får dermed mer tid til andre ting. Hun skal blant annet være med sin aehtjie, pappa, til fjells og lære mer om reindrifta.

Ønsket er å ta eksamen i reindriftsfaget og bli lærling. Hun vil finne ut om reindrifta kan være noe for henne, selv om lillebroren hennes nok også kan tenke seg det samme. Tiden får vise hvem av de som eventuelt tar over drifta når det blir aktuelt.

– Jeg ønsker å oppleve så mye som mulig. Jeg er nok et såkalt JA-menneske på mange måter. Egentlig så vet jeg ikke hva jeg faktisk ender opp med å gjøre i fremtiden.

Men hun har heldigvis en utdanning å lene seg på. Klokken blir halv seks. Vignetten spilles av og det er duket for Ođđasat. Arbeidsdagen til Ailin er snart over.

Hun må bare innom TV-skjermene til folk først.