Vi møter Estrid på Riksscenen i Oslo noen timer før førpremieren av NRK-serien Oro Jaska. Senere i kveld blir det rød løper og premierefest. Hun spiller Sajje og har en av hovedrollene i den samiske ungdomsserien.
Hun møter oss med et bredt smil.
Dette blir også første gang hun ser episoder fra serien.
Hittil har hun bare sett trailer og små snutt fra serien. Hun er derfor veldig spent. Estrid forklarer at mens man som skuespiller står på filmsettet, så er man såpass fokusert på sitt eget arbeid at det blir vanskelig å se for seg det ferdige resultatet.
– Halvparten av arbeidet foregår jo etter at man er ferdig med innspillingene. Jeg har lest hele manuset, og har hele tiden visst hva som blir å skje, men så har jeg også fokusert mest på egne replikker og scener. Det blir veldig spennende å se serien, sier Estrid. ORO JASKA tar for seg alvorlige temaer som overgrep og skeivhet i et lite bygdesamfunn. For Estrid var det veldig sterkt å være med i serien.
Da hun selv hørte om serien første gang, så søkte de skuespillere som snakket flytende nordsamisk. Hun valgte først å ikke prøve seg på noen av rollene fordi hun ikke snakker språket godt nok. Men etter stund møtte hun på Vegard Bjørsmo, som er både manusforfatter og skuespiller i serien.
Estrid ble til slutt overtalt til å søke på rollen som Sajje – en rolle som ble tilpasset henne.
– En fun fact er at jeg og Vegard danset pardans da vi gikk på barneskolen i Karasjok, og dette ble filmet den gangen. Dette filmklippet brukte faktisk Vegard i piloten, og i selve serien, så da føltes det virkelig som at det var meningen at jeg skulle være med. HELT SIDEN BARNDOMMEN av har Estrid vært vant til å være på flyttefot. Hun er født i Stockholm, og de fire første årene pendlet familien mellom Karasjok og Stockholm. Fra hun var fire til seks år bodde de i København, men da hun skulle begynne på skolen, flyttet de til Karasjok.
Der bodde Estrid til hun var ti år. Siden har hun bodd i Stockholm.
Hun lærte raskt at når man flytter, så må man få seg nye venner. Det var ikke så lett å holde på barnehagevennene i København, men Estrid har fortsatt god kontakt med venner fra tida i Karasjok.
Karakteren Sajje er ikke veldig ulik Estrid. Da hun fikk rollen, så endra de litt på karakteren, noe som skapte en del likhetstrekk. Begge to kommer tilbake til Karasjok fra Stockholm, og begge to forstår nordsamisk selv om de ikke snakker det.
– Sajje er kreativ, utadvendt, tar sin plass og engasjerer seg i det samiske i Stockholm. Slik finner hun veien tilbake til sin samiske identitet, og derfor flytter hun tilbake til Karasjok. Men akkurat her er vi litt forskjellige. Jeg har vært engasjert i det samiske hele livet, selv om det har vært litt vanskelig å finne andre unge samer å bli kjent med i Stockholm, sier Estrid. TIL TROSS for at hun har vært mye på flyttefot, og bodd lenge i store byer, så føler hun at hun har klart å holde godt fast på det samiske hele veien. Faren hennes er tidligere sametingsdirektør på norsk side av Sápmi, mens moren hennes har holdt mye på med samisk kulturpolitikk, joik, film og scenekunst.
Estrid tviler ikke på at hun har fått mye fra foreldrene, men språket har vært vanskeligere å holde på.
– Det har vært vanskelig å lære nord- og sørsamisk i Stockholm siden det er mangel på lærere. Jeg lærte meg en del nordsamisk på barneskolen i Karasjok, men det har vært utfordrende å holde på språket.
DA ESTRID skulle konfirmere seg gikk hun på samisk konfirmasjonsleir. Der møtte hun flere andre unge samer, men hun følte ikke helt at hun passet inn.
Hun tror hun var usikker på identiteten sin den gangen.
– Det var mange der som holdt på med reindrift og som kom fra samiske miljøer. Det tror jeg påvirka meg litt. Mange hadde språket til felles, mens jeg kunne relatere meg mer med de som bodde i storbyen. Nå føler jeg meg veldig sterk i min identitet, og den ble enda sterkere av å være med i Oro Jaska og etter å ha blitt kjent med andre samer på min alder. VI GÅR VIDERE til seriens tematikk. Overgrep, skeivhet, tysthet. Dette er temaer som kanskje ikke er så lette å prate om, men det er en grunn til hvorfor serien tar dette opp.
Dette var en historie Estrid ville være med å fortelle. Hun syns det er viktig å vise at det er lov å si ifra, og at man kan bli tatt imot med forståelse.
– Seksuelt overgrep er et stort problem, noe som berører utrolig mange kvinner. Det handler om overgrep og dens definisjon. Det er et stort problem at man ikke tør eller vet når det er greit å si nei. Det er viktig å huske at i ingen situasjoner skal man fortsette uten et klart og tydelig ja. Der fins det ingen gråsone.
Til tross for seriens tematikk, synes Estrid at det var herlig å jobbe sammen med Oro Jaska-crewet. Hun minnes spesielt festscenene.
– Det var veldig gøy å filme festscenene. Man skal nemlig ikke spille av musikk mens det filmes, så vi måtte blaste masse musikk rett før tagning. Under opptak var det helt stille, men alle hoppet rundt og danset! SKUESPILL er noe hun ble tiltrukket av i en tidlig alder. Gjennom årene har hun holdt mye på med teater, og i det siste har det blitt bare mer og mer skuespill. I tillegg til Oro Jaska, har Estrid også hatt hovedrolle i den svenske spillefilmen Fungi, samt en rolle i ungdomsserien Håll andan!.
– Skuespill er noe som passer meg veldig bra, og hele den prosessen med å studere hvordan et menneske skal reagere og handle. Jeg ville nok beskrevet meg selv som en kreativ sjel, som er åpen og nysgjerrig. Jeg er veldig glad i utfordringer, sier Estrid.
AT DET BLIR mer skuespill i fremtiden, det tviler hun ikke på. Estrid er tilknyttet et management i Sverige, og sier at det blir en del auditions på henne. Men for tiden er det lite filmer som produseres.
– Akkurat nå jobber jeg litt i service, og så holder jeg på med noen teaterprosjekter.
– Men det er vel skuespill som er den store drømmen?
– Absolutt! Jeg tror at helt siden jeg oppdaget skuespill, så er det det eneste som har virkelig festet seg. Det føles som noe jeg vil fortsette med så lenge som overhodet mulig, men selv om det alltid fins andre veier, så virker skuespill som den rette. Vi får se om det blir mer teater, film, eller begge, men det er veien jeg vil gå, avslutter Estrid.
