I Oslo pågår det en spesiell rettsak denne uka når vi møter Jon Anta. Aksjonistene som okkuperte olje- og energidepartementet (OED) i protest mot Fosen-utbyggingen er tiltalt for ikke å ha etterkommet politiets pålegg om å fjerne seg.

De fleste av de 18 aksjonistene er samiske ungdommer. En av dem er Rørvik-gutten Jon Anta Eira-Åhrén.

Det er tredje dag i retten når vi er til stede. Jon Anta vil møte oss straks han er ferdig for dagen. Vi følger rettsaken via direktesending på YouTube og ser når han forlater rettsalen.

 

– Hvorfor skal vi dømmes?
I retten går han i vrengt gapta. Det gjør alle de tiltalte. Men når Jon Anta kommer til oss for intervju og fotografering, har han tatt på gaptaen rett vei.

– Ja, selvsagt! Det måtte jeg jo siden dere skulle ta bilder, smiler Jon Anta når vi spør han om det. 

Nå viser han jo ikke motstand, slik som i retten og på demonstrasjoner. 

Vi setter oss på en kafé noen hundre meter fra Oslo tingrett. Jon Anta er litt sliten etter en lang dag i retten, men motivasjonen er fortsatt på topp. 

De første dagene i retten fikk de tiltalte ungdommene forklare seg med egne ord. Han også. 

Etter det skal politiet og andre vitne. Retten hører på hva alle partene sier. 

 

I skrivende stund er det umulig å si noe om hva dommen blir, men når dette portrettintervjuet publiseres, da er dommen avsagt – og muligens påklaget også.

– Jeg er optimistisk og ser for meg at vi blir frifunnet av retten. Hvorfor skulle vi dømmes som lovbrytere i denne saken og politikerne ikke? tenker Jon Anta noen uker før dommen avsies.  
            

Nabo med Fosen-samene
Hans meninger er ikke helt på viddene. Langt ifra. Han og de andre ungdommene har en høyesterettsdom til støtte for sine demonstrasjoner. 

Staten ble jo dømt for å ha brutt menneskerettighetene ved å gi tillatelse til å bygge vindkraftanlegget på Fosen, fordi det ødela reindriftssamenes beitearealer i området. 

– Men så er det slik at vi samer er nesten forhåndsdømt til å tape i slike saker. De ser ikke ut til å ha noen forståelse for hvor viktig denne saken er for oss.

Jon Anta savner rettferdighet i denne saken. Vi merker at han har følt dette i lang tid allerede. 

Han har et stort engasjement for saken.

For det første er dette en avgjørende sak for samiske rettigheter, men han er engasjert også fordi han selv er en reindriftsutøver med en usikker fremtid i sikte. 

Han ønsker ikke å komme i samme situasjon som Fosen-samene.

Selv hører han til reinbeitedistriktet Tjåehkere sijte. De er naboer til Fosen-sijte. Også hos dem er det planlagt inngrep som truer. 

Røyrvik kommune har nå en sak til behandling, om nye planer for gruvedrift. Det har også vært tale om vindkraftutbygging.

– Staten har fått et lite «wake up call» på grunn av Fosen-saken, men jeg er likevel redd. Kan vi fortsatt drive med reindrift i fremtiden? Denne usikkerheten stjeler mye krefter hos meg. Det går rett og slett utover min psyke, sier Jon Anta.

 

Skulle helst vært hjemme
Han tar seg en bit av croissanten han har bestilt. Han kunne heller ha vært på fin middag på Oslo Samiske Hus, men det får greie seg med et sofistikert og stilig brødmåltid denne gangen.

Croissanten stagger sulten i alle fall. For en liten stund. 

Lange dager i retten krever sin mann.

Selv var Jon Anta usikker på om han i det hele tatt skulle reise til Oslo for å være til stede under rettsaken. 

Rettsaken begynte på mandag. Flybilletten til hovedstaden ble ikke bestilt før lørdag – dagen før han måtte reise.

– Jeg synes det er viktig å være her, men jeg skulle jeg helst vært hjemme. Jeg har jo egentlig ikke tid til å være her. Vi skal på reinflytting snart. Så dette legger ekstra byrde og arbeid på min far. 

Men de der hjemme støtter han. 

Det har de gjort fra første demonstrasjon av. Mange spør også hvordan det går med han. Derfor er det ikke så tungt å være til stede under rettsaken.

– Jeg synes det er greit å sitte i retten, for jeg vet jo at vi rett og slett er uskyldige. Men det er fortsatt rart å minnes at vi oppholdt oss på OED i nesten fire døgn. Jeg sitter igjen med en god følelse etter det.

Samtidig tenker han på om de gjorde nok for saken – særlig etter at begge Fosen-sijtene følte seg tvunget til å inngå avtaler med staten og vindkraftselskapene.

– Gjorde jeg nok? spør Jon Anta.

 

Historisk hendelse
I går var han igjen utenfor OED sammen med noen av de andre tiltalte. De gikk forbi der for moro skyld. Hoveddøra var åpen og alt var akkurat som det pleier å være. 

Jon Anta hadde litt lyst til å ta en titt innom.

– Men det torde jeg likevel ikke! flirer han.

Det at han overnattet i nesten fire netter inne på OED, er likevel ikke noe å le av. Ingen av aksjonistene forventet noe annet enn at de ville bli kastet ut samme kveld som de kom.

– Jeg skulle egentlig hjelpe onkelen min på svensk side. Jeg måtte skrive til han at jeg ikke når frem til avtalt tid. Vi avtalte da at jeg skulle komme i løpet av helga. Men det ble det heller ikke noe av. Jeg var i Oslo i til sammen ni dager.

Den første Fosen-aksjonen ble nemlig mye større enn noen hadde forestilt seg. Mange har sagt til Jon Anta at han har vært med på en historisk hendelse, men det forsto han ikke selv i starten. 

Først da han så hvor mange som samlet seg utenfor Stortinget på slutten av den første Fosen-aksjonen, begynte han å forstå hvor stor oppslutning aksjonen hadde fått.

Det var ikke lenger bare snakk om én sak. 

Nå handlet det også om rettsikkerhet og samenes rettigheter. 

– Jeg vurderte å forlate OED allerede første dag, for jeg hadde jo planlagt å bare være en natt i Oslo. Jeg hadde flybillett hjem dagen etter. Heldigvis dro jeg ikke. Det er jeg takknemlig for, sier Jon Anta.

Lever ut sin barndomsdrøm
Han er ikke den som vanligvis roper høyest eller går fremst, men i denne saken har det på mange måter blitt sånn. Jon Anta er en sosial person, men er likevel sjenert blant mange mennesker. 

Da sier han vanligvis ikke så mye. Ellers liker han å være i aktivitet. Han klarer ikke å sitte stille lenge om gangen. Derfor er han mye hos reinflokken. 

Der trives han godt. 

Flokken hans kunne like gjerne vært i Kautokeino i Finnmark i stedet for i Røyrvik i Trøndelag. Jon Anta er sønn til direktøren ved Sametinget, Inger Marit Eira- Åhrén, som er fra Kautokeino. 

Inger Marit sin far, Jon Antas bestefar, tilbød dem, altså Jon Antas far, å overta sin siidandel i Kautokeino. Men han hadde allerede fått tilbud om å overta en annen siidaandel i Røyrvik.

Dermed etablerte de seg der.

Nå har Jon Anta fått sin egen siidaandel, konsesjon. Etter å ha fullført byggfag ved Grong videregående skole, fortsatte han som reindriftslærling.

Nå får han leve ut sin barndomsdrøm.

– Jeg har vært dreng tidligere, men nå får jeg drive i egen regi. Situasjonen er en helt annen nå. Jeg har vært heldig. Nå vil jeg bruke alle mine krefter på reindrift, fastslår han. 

Det er hva han virkelig ønsker seg mulighet til. 

Jon Anta har i alle fall allerede vist hva han er villig til å sette til for å verne om det som ligger hans hjerte nærmest. Og det viste seg at retten ikke dømte han og hans medaksjonister. 

Retten mente at de hadde rett til å protestere, siden de hadde støtte i Høyesterettsdommen og fordi aksjonen var avgjørende for samene i den aktuelle saken.

Nå er det også blitt kjent at påtalemyndigheten har anket tingrettens dom til lagmannsretten i saken mot Jon Anta og tolv andre ungdommer. 

Om nødvendig, så vil Jon Anta aksjonere igjen.