I høst ble det kjent at Are gjennom forlaget sitt, Tjihkkom Almmudahka, mottar til sammen 243 500 kroner i støtte fra Sametinget for å oversette og utgi bøkene Pan av Knut Hamsun og Diary of a Wimpy Kid av Jeff Kinney på lulesamisk.
Den unge oversetteren opprettet sitt eget forlag allerede som 18-åring og har raskt skapt seg sin egen arbeidsplass. Alice in Wonderland var den første romanen han oversatte. Da gikk han siste året på videregående. – Nå er du fulltidsstudent og jobber fortsatt som oversetter gjennom ditt eget forlag! Hvordan får tid til alt?– Jeg bruker å si at jeg har fleksibel arbeidstid. Jeg jobber med oversetting når jeg har tid, som vil si et par timer her og der. Det er en balansegang. Jeg både oversetter, er redaktør og administrerer i forlaget mitt, som kanskje ikke er helt vanlig, men det gir meg mer kontroll over hele prosessen. Jeg slipper å binde meg til frister og unngår dermed tidspresset som følger. Men jeg rekker også å ha fritid, da. – Hva studerer du?
– Jeg studerer Lingvistikk (språkvitenskap) på Universitetet i Oslo. Det er kanskje for spesielt interesserte, men jeg trives godt. Vanligvis har jeg 1-2 forelesninger hver dag. Til våren fullfører jeg en bachelorgrad. Jeg føler meg ikke helt ferdig med Oslo og studier, så jeg skal nok fortsette å studere et eller annet neste høst. – I disse tider gir du etter planen ut The Hobbit av J.R.R. Tolkien på lulesamisk. Hvor lang tid brukte du på å oversette den? Den er jo ikke akkurat lettlest!
– Med selve oversettingen holdt jeg på i et år. Jeg samarbeider med en språkkonsulent når det kommer til korrekturlesing, og det har vi holdt på med siden januar i år. Boka er på rundt 350 sider, så det fører til en del diskusjoner rundt formuleringer av setninger. Når man oversetter skjønnlitteratur til samisk må man regne med en del språkarbeid. Samisk er etter min mening ikke et allment bokspråk ennå, som betyr at man må prøve ut en del nye formuleringer og ord. – Hva er bakgrunnen for valget av bøkene du oversetter?
– Først og fremst prøver jeg å tenke på bredde i sjanger og valg av kvalitet. Jeg velger bøker som er kjent fra før. Det må være en god bok. Poenget er jo at de skal bli lest. I tillegg ønsker jeg å treffe ulike målgrupper og ta utgangspunkt i forskjellige epoker. – Hva vil du si er den største utfordringen med å oversette lange tekster som romaner jo vanligvis er?
– For meg ligger utfordringen i andre ting, som f.eks. hvor mye kan jeg omformulere forfatteren når jeg oversetter? Jeg har i utgangspunktet ikke lov til å forenkle språket, men samtidig skal det være forståelig for leseren. Jeg må ta hensyn til hva forfatteren egentlig mener og tolke det derfra. Det blir som et slags puslespill. I The Hobbit er det til eksempel en del dikt. Det går ikke an å oversette dikt i den forstand at de kan gjendiktes, så da gjelder det å bevare innholdet så godt som mulig.
– Hvor kommer din interesse for språk fra?– Jeg er oppvokst i sterkt språkmiljø. Hjemme hadde vi flere språk. Mamma har finsk som språk og pappa lulesamisk. Norsk og engelsk kom jo i tillegg. Etter det har språkinteressen bare rullet videre. Jeg er selv veldig opptatt av bokspråk. Som barn leste jeg også en del bøker. Så det er på en måte en hobby jeg er så heldig å få ha som jobb. – Fremtiden til de samiske språkene avhenger jo av dere unge. Du brenner jo virkelig for lulesamisk! Hvordan vil du vurdere fremtidsutsiktene?
– Det er vanskelig for meg å vurdere det, føler jeg. Men jeg synes vi har tatt mange skritt i riktig retning de siste årene. Oversetting av skjønnlitteratur til samisk har blant annet blitt mer akseptert. Det fører samisk inn i verdenslitteraturen og gir språket et statusløft. Med det kan vi også skape mer leseglede blant de yngre generasjonene. Det er helt nødvendig for den videre utviklingen av språket.
– Nei, jeg står nok ikke uten jobb. Men jeg skal fortsatt være student en stund fremover. Det hjelper med et grunnlag. Etter hvert satser jeg kanskje mer på forlaget mitt. Vi gjør oppmerksom på at Are Tjihkkom er både intervjuobjekt og oversetter i denne artikkelen.
