Midt under hetebølgen i Europa har koftekledde samiske ungdommer fra Norge, Sverige og Finland farget gatene i Brussel.

De var med på EU-Sámi Week, og deltar i prosjektet EU-Sámi Youth Idea Lab, initiert av Samerådet.

Prosjektet har som mål å bevisstgjøre samisk ungdom om EUs politikk, og bidra til at deres stemme blir hørt av EU.

Ett folk i fire land

En frase som går igjen i EU-Sámi Week er «Samer er ett folk i fire land». Landegrenser fastsatt av de nordiske statene for hundrevis av år siden, tok lite hensyn til tradisjonelle samiske boplasser og levemåter.

Men til tross for geografisk splittelse, står samisk samhold fremdeles sterkt, på tvers av landegrensene.

Siden to av fire stater i Sápmi er medlemmer av EU, kan man spørre om det betyr at hele Sápmi er en del av EU.

Det er i hvert fall sikkert at Sápmis forhold til EU har stor betydning for samer og samisk ungdom, uansett hvilket statsborgerskap man har.

EU og Sápmi

EU er en av de store internasjonale aktørene som kanskje prøver å gjøre mest for å løse de klimaendringene vi opplever.

EUs nye og ambisiøse strategi Green Deal har som mål å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, også gjennom EUs arktiske politikk.

Dette vil direkte påvirke ungdom generelt, og samisk ungdom spesielt – fordi de lever i de arktiske områdene, som er spesielt utsatt for klimaendringer, noe som setter de tradisjonelle levemåtene i fare.

Det å ikke ta samiske interesser og rettigheter i betraktning, kan få store konsekvenser.

Også i kampen mot klimaendringene.

Gruve- og vindkraftutbygging skjer i dag som en del av «det grønne skiftet», hvor man trenger fornybar energi og metaller og mineraler til blant annet el-bilbatterier.

Dette høres kanskje bra ut.

Men samtidig ødelegger det også grunnlaget for samisk kultur.

Mye av det som gikk igjen i EU-Sámi Week var disse problemstillingene, og hvordan man kan forbedre og utvikle dialogen og forståelsen mellom EU og Sápmi. Spesielt for samisk ungdom er det viktig å kunne delta i denne dialogen, for å få innflytelse over utformingen av EUs politikk frem mot 2050.

Et byråkrati i Brussel, langt borte fra våre hjemtrakter, virker veldig fjernt.

Det bildet av EU som ofte fremstilles, er at alt tar lang tid, og at økonomi og handel er det viktigste.

Likevel ønsker EU å fremheve og prioritere minoriteters rettigheter, og likestilling mellom minoriteter og storsamfunn.

EU kan være med og legge press på de nordiske statene til å opprettholde sine forpliktelser til urfolk.

Som Michael Mann, EUs ambassadør til Arktis, påpekte: “Det er begrensninger for hva EU kan pålegge medlemsstatene å gjøre på nasjonalt nivå. Men med et samarbeid mellom EU og befolkningen, kan det være mulig å presse statene til for eksempel å ratifisere ILO 169, og dermed styrke samers rettigheter.”